Hadelandsfolk – Odd Oppen

Mellom skolen, Harestua Arena og Sagparken stikker nysgjerrige firebeinte hoder opp fra dagens lunsj. Ørene til islandshestene på Stall Engedahl rettes fremover når Odd Oppen kommer til syne ved bålpanna og ønsker velkommen. Hovedpersonen selv snakker helst ydmykt om andre enn seg selv, men engasjementet han har for lokalmiljøet på Harestua tilsier alt annet enn en statistrolle.

Sjursjøen, kaffe på senga, Island og Hadeland 

Odd Oppen er en mann veldig mange vet hvem er. Stallen som er plassert midt på Harestua er en møteplass, og både han og de firebeinte som bedagelig fremdeles spiser lunsj på jordene, stiller opp på det aller meste de blir spurt om. Nå, ed kaffekoppen i hånda, sitter han tilbakelent i en trestol og mimrer tilbake til sitt favorittminne fra Hadeland. Som 18- eller 19-åring så han nemlig kvinnen i sitt liv for aller første gang.

«Alt startet jo på mange måter med Elin. Det var jo henne jeg så den gangen i slutten av tenårene, og som jeg møtte igjen noen år senere – Litt mer eplekjekk. Det var faktisk en samtale med Olaf Haakenstad som sørget for det, da nettopp den praten resulterte i at jeg tok over ansvaret for damelaget til Lunner i håndball. Det var der og sånn vi traff hverandre, Elin og jeg. Det sa skikkelig pang fra start, og har utviklet seg til livet vi har bygget sammen. Alle hverdager starter med at Elin får frokost og kaffe på senga. Hun er den skarpeste av oss, og en person jeg virkelig ser opp til,» smiler Odd.

Odd og Elin etablerte seg på Harestua i 1980, og med eldstedatteren, Tina kom interessen for hest. Han selv er ikke oppvokst i en utpreget hestefamilie. Elleve år senere kom lillesøster Anja, som raskt fikk samme glede av sporten.

«Tina har alltid være veldig opptatt av dyr. Jeg jobbet innen salg da hun var liten, og i forbindelse med et kundeopplegg oppe på Sjursjøen, hvor familie og barn også var invitert, hadde jeg tatt kontakt med et lokalt ridesenter der oppe for å ta med gjengen ut på ridetur. Da var det gjort for Tina sin del, og det har vært hest siden da. Hennes første kom faktisk fra stallen på Sjursjøen. En islandshest, så klart. Etterhvert kom Anja. Hun jobber som grafisk designer nå, men deler interessen og har på lik linje med Tina vært konkurranserytter fra ung alder.»

Han beskriver begge jentene som både tøffe og selvstendige. Fra de rolige rideturene i skogen til de store mesterskapene, har de alltid stått sammen – med hest som limet i familien. 

Mer enn en stall

Det var da jentene ble voksne, og de plutselig hadde ekstra plass i stallen, Odd og Elin dedikerte engasjementet sitt til barn og unge. Flere undersøkelser viser at barn og unge som driver med hest ofte blir tøffere og mer selvstendig gjennom ansvarsfølelsen og kontakten de får med dyrene. Stall Engedahl er ikke bare et sted for hester, det er et hjem for mestringsfølelse og moro.

«Det er dette jeg håper at Stall Engedahl skal være for folk, og spesielt barn og ungdom. Vi ønsker at det skal være et fristed som er åpent for alle, med raushet i sentrum. En plass som gjør at de som blir knyttet til stallen opplever dette med mestring, enten det er gjennom Hest Etter Skoletid, barnehagene som besøker oss, eller skoleprosjekter. Nå rett før påske var det for eksempel påskeeggjakt, bålpanne og ridning for noen skoleelever. Jeg håper det vi driver med bidrar til å skape et positivt miljø for mange,» sier Odd.

Lokalt engasjement for barn og ungdom

Harestua og Hadeland er mer enn bare et sted på kartet for Odd. Det er et fellesskap som jobber sammen for å skape noe større. Fra stallen til hjertet av bygda, Odd ser på engasjementet i lokalmiljøet som den virkelige drivkraften bak alt de gjør. Hest Etter Skoletid er Stall Engedahl prosjektet han brenner mest for. 

«Er det én ting jeg må trekke frem fra Harestua som lokalmiljø er det den store dungadsånden og de utallige ildsjelene som får frem utrolige resultater. Folk her bryr seg, og jeg håper stallen bidrar til å skape både engasjement, trygghet og tilhørighet. Det er det som er målsetningen for Hest Etter Skoletid. Hit kommer barn fra første klasse til ungdomsskolealder fire ganger i uken, rett fra skolen til tent bålpanne, for å være med på alt som har med hest å gjøre. De er med på å møkke, fôre, og ri. Og, selvfølgelig masse frilek. Her kan en komme akkurat som en er. Mestringfølelse og tilhørighet er det vi ønsker å gi barna som kommer hit, til det mange kaller heste-SFO. Vi har hele spennet her. Bredde er viktig. Det er like spennende å se turryttere som får den gleden ute i naturen, til de som blir gode konkurranseryttere.»

Odd helt privat

Han snakker mye om familien sin, om hvordan han ser opp til folk som tar seg tiden til å jobbe med barn og unge lokalt. Han rusler rundt på gårdsplassen med kaffekoppen i hånda mens han snakker. Etter går en hvit hoppe, Alvadis. 

«Det er vel på mange måter tilfeldigheter som gjør at jeg er her jeg er. Jeg husker jeg synes hest var spennende da jeg som 5-åringen fikk være med en venn av bestefaren min ut på tømmerkjøring. Å skape samhold er jeg også veldig glad i, og har en del erfaring fra da jeg jobbet med salg og å bygge team. I tillegg har jeg alltid kost meg med sport og idrett. Hest kom som nevnt med jentene mine, og det har blitt en hverdag for både Elin og meg nå.» 

Odd er mer enn bare mannen bak Stall Engedahl. Han er en ja-person, en problemløser, og en som er skikkelig sta. Han ler mens han forteller at Elin nok vil si at det han beskriver som mest positivt også kan være noe av det verste med han. Nettopp det at han sier litt for mye ja.

«Ja, det hadde hun nok sagt. Og at jeg bruker litt for mye tid på Alvadis. Jeg gjør nok det. Hun er en fenomenal hest. Til syvende og sist mener jeg det viktigste er de små tingene i hverdagen, gjøre ting en trives med. Jeg føler meg heldig som har opplevd det gjennom livet, og håper folk alltid føler seg velkommen hit til stallen. Det er alltid hyggelig å få besøk. Jeg trives med å ha folk rundt meg, kombinert med å ha perioder som er mer rolig. Også liker jeg opplevelser og at det skjer nye ting, ting må aldri stå stille,» avslutter Odd mens han klapper den hvite hoppa hvis navn betyr alvenes mor.