Martinussen, Løvstad og Buand m/ Support: Dry Powder
30. august kl. 20:00
Tangentmann Arne Martinussen og strengedanser Vidar Løvstad er godvenner med tekstformidler Stein Buan. Disse søndre hadelendinger kommer til et unikt møte i jazzklubben fredag 30. august.
Buan har tenkt at programmet bør hete: «Kanskje ikke helt jazz, men svært nær», men den ideen er forlatt. Programmet blir jazz så det holder. Opp og i mente, og i potent potens.
Martinussen og Løvstad legger klang og melodi til Buans tekster. Mye er forberedt og arrangert, mye blir improvisasjon, akkurat slik det høver seg i en jazzklubb.
Publikum får møte tre ulike utøvere i samtale. Ingen har snakka samtalen før. Og aldri skal den gjentas, og dermed blir den unik. Ferdig snakka liksom.
Med i koret deltar også Pablo Neruda, Dylan Thomas, Bob Dylan, Leonard Cohen, Hans Børli (så klart) og kanskje Dan Andersson. Trulig vil også Chuck Berry gi sitt besyv med. (Men det betinger at Buan finner ut hva «gi sitt besyv» betyr.)
Det er Buans hensikt at folk skal le. Den som ikke ler, må betale dobbelt. God humor er som kjent gravalvorlig.
(Buan har gjesta Jazzklubben før, i 2006. Også da var Løvstad med. Programmet het «Popmusikken i Gerhardsenlandet», og var en helaftens orgie i 60-tallets Kinks, Spencer Davies og Vidar Sandbeck, kombinert med litterære utskeielser innkjøpt av Kulturrådet (Buan fikk 40 000 og har siden da vært en velstående kar.) Kvelden ble en suksess, og enda bedre gikk det på Banknatta under Litteraturfestivalen på Lillehammer. Beste Banknatta noensinne sa festivalsjefen.)