Laster Arrangementer

Dette arrangementet har funnet sted

Bygata_kart

Gamle samferdselsveier i Nordmarka

1. november 2023 kl. 19:00 - 21:00

Sted

Harestua Samfunnshus
Harestumoen 18
Harestua, 2743

Lunner Historielag får 1. november besøk av Hakadølingen Ståle Pinslie. Han vil fortelle om de gamle ferdselsveier i Nordmarka, med spesiell vekt på ferdselsveier i vårt område.

Spesielt kan nevnes «Bygata», «Byveien» og «Gamle Hadelandsvei»

Alle er hjertelig velkomne til Harestua Samfunnshus 1. november kl. 19.00.

Bakgrunn:
Etter år med leting og merking av stier og ferdselsveier gjennom Nordmarka, har Ståle Pinslie (81) blitt kjent som ekspert på de gamle ferdselsveiene i Nordmarka.
Jakten etter gamle ferdselsveier har også ført ham oppover til Hadeland. Det har resultert i at «Bygata» som går fra vestre Hadeland og Gamle Hadelandsvei og «Byveien» som går fra østre Hadeland, til Bjørvika i Oslo, nå er nedtegnet på kart i Riksantikvarens database. Stiene er også merket på kartene i turappen «UT.no»

I flere år har Pinslie trasket utallige kilometer på kryss og tvers for å finne de gamle ferdselsveiene som går gjennom Marka fra Opplandene, Jevnaker, Lunner og Hakadal til Oslo. 150 kilometer med stier er gjenfunnet.

I flere år har han jobbet med sitt eget forskningsprosjekt. Nå har det gitt resultater til glede for folk på tur i Marka.

Det var langs disse veiene at folk og hester i hundrevis av år tok seg nordfra og ned til Christiania (Oslo) eller omvendt. De kunne komme helt fra Bergen, Trondheim eller enda lenger nordfra – før de dro gjennom Nordmarka – og endte opp i byen ved Oslofjorden.

Fram til så sent som for hundre år siden kan noen av disse strekningene ha vært i bruk. Så forsvant de.

Veiene ble overtatt av kjerreveien (Kongeveien) og senere bilveiene. Disse hovedveiene til Oslo på 1500-, 1600- og 1700-tallet – og trolig enda mye lenger tilbake i tid – var ikke veier slik vi tenker på det i dag. De var rideveier og veier der hester bar last på ryggen (kløv), eller veier hvor folk gikk til fots. Fram til slutten av 1700-tallet fantes det nesten bare slike veier i Norge. Det vi tenker på som gamle veier i dag, er ofte ikke eldre enn fra 1800-tallet. Iallfall ikke i Nordmarka.